Ny blogg 2

NY BLOGG IGJEN:

www.periwinkle.blogg.no

:]

Nå vil jeg prøve meg på blogg.no, for det ser mye bedre ut!
så lenk dere til den i steden for, for jeg vil antakeligvis slutte å blogge her.

Missing the good life

Nå sitter jeg da her, å ser på MTV. Siden jeg har vært syk og sånn, så har jeg sett utrolig mye på TV i det siste. Spesielt MTV. Jeg er nesten flau av å si at jeg er heeelt fullstendig hektet på teite amerikanske reality programmer som The Hills, Newport Harbour og Laguna Beach. Det er ikke måte på hvor mye drama som foregår. Ikke det at noe av innholdet ikke er en smule ordnet på. Men mesteparten skal visst være helt og holdent realistisk.

Jeg tror jeg vet litt hvorfor jeg ser på det, skal jeg være helt ærlig så savner jeg USA veldig og drømmer meg litt vekk ved å se på dem, med tanke på at de finner sted akkurat hvor jeg var.

Jeg får antakeligvis tur til USA av Mamma til bursdagen, da drar jeg mest sannsynligvis i vinterferien. Jeg teller ned!


Vel, da var skolen startet. Jeg kan ikke si at jeg ikke gruer meg. Det blir kjempe
skummelt.. på en måte. Jeg som er så dårlig til å konsentrere meg om å gjøre mitt
beste, har lovet meg selv at i år skal jeg faktisk prøve. Jeg kan faktisk heller ikke bare prøve, jeg MÅ gjøre mitt beste, ellers kan jeg si bai bai til studering i USA om to år. Så jeg har intet valg.

Det var kjekt å se kjente fjeser igjen, selv om mange av media folkene vi gikk med første året ikke var der. Spesielt rart var det at René, Martine og Katrine ikke var der. Skal innrømme jeg savner dem, og det er skikkelig tomt på en måte.

I dag gikk vi på tur i steden for å ha norsk. Det var helt greit bare. Jeg som ikke har beveget meg ordentlig på månedsvis strevde litt med å komme meg opp dit, men
klarte meg. Nå har jeg super ondt i bena, og har en feeling at jeg våkner opp med gangsperr i morgen!

Tufs

Har ikke orket å blogge, jeg er fremdeles dårlig. Det er helt for jævlig, men må bare leve med det!
Var på innflytningsfest hos Katrine i går. Det var kjempe koselig.
Skulle egentlig på innflytningsfest i dag også, til min bror. Men den festen skal være en smuuuule større. Har en følelse av at det kommer til å bli alt for hurra meg rundt i min tufse tilstand. Så jeg orker ikke. Jeg vil jo ikke drikke heller, med tanke på at jeg bare hadde blitt enda verre.
Jeg får heller se min bror sin leilighet senere!

Never ending nigtmare

Heheheh, se hva jeg fant.
Eller ikke akkurat fant, men kom på jeg har helt glemt.
Første kortfilmen fra media i første klasse:



Helt uten mening og horribel lyd (eller hvertfall av det lille av lyd det er).

I går hadde jeg det super koslig, jeg hang med René og mange andre folk i byn i hele dag. Vi bare tuslet rundt, og så endte vi opp på café opera. Der kom Mariel og Kim, og etterhvert Maya. Har ikke sett Mariel og Maya på superduper lenge, og det var kjempe koselig å se dem igjen. Når det begynte å bli litt senere, stakk vi med Astrid på Peppes Pizza.

Andre ting kan også ses på som et never ending nightmare. Rett etterpå kjenner jeg meg plutselig uggen. Trodde det kommet til å gå over, men da jeg kom hjem følte jeg meg bare enda verre. Kastet opp gjorde jeg også.. Selvfølgelig ble jeg jo redd med tanke på hva som har skjedd de siste tre ukene.

I dag har jeg ikke gjort annet enn å sitte på sengen med uggen mage å hodepine. Skulle egentlig til legen, men fikk ikke akutt time. Så må se i morgen.
Ellers har jeg også insomnia, i 4 dager har jeg ikke fått sove overhodet.

sukk

When it goes to your head

Hvorfor må alle jobbe så mye?

Jeg skulle jo ønske jeg hadde meg jobb akkurat nå, for å ikke føle meg som den nørden som sitter alene hver dag og stirrer på TV skjermen.
(Når Pernille tenker seg om, så hadde det ikke forandret seg så veldig mye med jobb uansett)

Men hvertfall. Jeg kom på et rart spørsmål dere må svare på.
Okei, så. Du hadde ALDRI hatt sex før. Men så ble du gravid!
Hvordan får du folk til å tro på deg?
Jeg mener, det måtte jo ha drevet en til vanvidd. JA denne tanken var inspirert av Jomfru Maria, som ble gravid helt uten videre. Stakkar damen.

Og by tha way, jeg skal hvis begynne på Laksevåg allikavel.
På grunn av misforståelser og litt sånn forskjellig hadde jeg endt opp på Åsane. Men nå skal jeg gå Media tredje året!
Noe som passer meg fint, for når jeg tenker over det så tror ikke jeg (etter disse to slappe årene) at jeg hadde overlevd bare allmenn.

Liste av dagen

1. 1/3 av dagen min gikk utpå å lese lister. Jeg fant en blogger som linket listuniverse.com. Der kan du finne alle slags lister om masse forskjellige ting. Super interesant er det. Hvertfall hvis du ikke ha allverdens ting å finne på.
Nå, siden hodet mitt er blitt så full av lister, skal jeg lage liste over dagen. Selv om det ikke blir en veldig lang en.

2. Når jeg stod opp: 10.30.

3. Så spiste jeg

med




4.Så litt på selv om det egentlig ikke er sånn super gøy...

5. Så, så jeg litt på (olympisk svømming rett og slett.)

6. Så var det ned på rommet sette seg forran pcen og surfe som bare faen (faen fordi jeg kjedet meg sånn) på nettet.

7. Deretter så jeg Som jeg trist nok ikke fikk sett ferdig, for de som hadde lagt den ut på youtube manglet en del. hmrfr...

8. Så spiste jeg

9... og drakk som er en skam for menneskeheten!! Akkurat i dag så hadde vi ikke Cola. Min kropp trenger kullsyre, så den eneste utveien var et glass med Pepsi max. Dø brus døø.

10. Så satt jeg her. og laget denne bloggen. Pizzaen er forresten blitt kald. OISHDA!

After Tonight

Fine sangen..

Reminisce = flott ord

Fant dette bildet og Retro poppet det:


Sånne bilder, for meg, er som vanlig helt tilfeldig og sjelden, så jeg bestemte meg for å legge det ut. Her er det Zach som står å vimser.

Ett til fra den dagen (meg som står å vimser):


I dag har det vært nok en dag med intent spesielt innhold, hvor høydepunktene var å spise taco og å få nye tamponger.
Livet er kipt.
Hvertfall for øyeblikket.

Interesant blogg?

Unngått å skrive pga manglene skrivelyst og ingen spesielt underholdene idéer.

Hva gjør en blogg god egentlig?
Det er mange forskjellige grunner til å ha en blogg liksom.
Jeg begynte med det bare for tidsfordrivets skyld, og for å holde vennene oppdatert med unødvendige detaljer om livet mitt, [nå ble jo den bloggen til slutt litt for privat].
Men så utviklet det seg til å ha lyst på fler lesere og begynne å legge litt bilder, og skrive om ting som har mening. Jeg har vel ikke helt klart å lage bloggen sånn super interesant enda, og det er lite sannsynlig at den noen ganger kommer til å bli det..

Men jeg føler, uansett hva jeg kommer på å gjøre, så er det allerede gjort ett dusin ganger. Det eneste det ender opp å se ut som, er en [dårlig] etterligning av et eller annet innlegg i en skikkelig populær blogg.

Hvordan utvikler man et personlig preg på en blogg, uten at det ser ut som alle andres?
Jeg får vel bare fortsette å skrive og se hvor det bærer meg hen!
----------------------------------------

I går var vi på kino å så den nye Mummy filmen. Fy flate så dårlig den var.
Ufattelig dårlig animasjoner, dårlige klisjéfylte replikker og tom storyline.
RIP 95kr! pluss 55 kr for nattbuss, siden vi bestemte oss klokken 9 for at vi ville på kino. Så ble det en smule sent.
Nå har jeg ca 200kr på konto, som ikke egentlig er mine penger en gang!

Har ikke vært så fattig på århundrer.
I feel naked!

Jobb på Carlings

Oi, ble livredd i går kveld. Jeg fikk så sykt vondt i magen, ingen var hjemme så jeg bestemte meg for å gå opp til min mor å sove der hvis det ble verre.
Paranoid much?

Anyways. Nå er jeg garantert jobb på Carlings når jeg fyller 18! oh yeah ;D
Blir sykt digg.
Men nå var det det å få jobb et annet sted mens vi venter.. hmm.
kanskje jeg skal ty til Mc.Donalds. var visst dritlett å få seg jobb der har jeg hørt.

Litt klassisk skader ikke

Yann Tiersen - La Valse d'Amélie

Som jeg har sagt tidligere, Amélie har fantastisk soundtrack. Jeg har ikke klart å holde meg vekke fra å høre på det, tross sjangeren.
Jeg skal innrømme jeg har en svakhet for melodiske pianolåter, og denne her er intet unntak.
Mange som ikke skjønner helt meg og min elsk for piano tror jeg, de er litt sånn; 'hvordan klarer du å høre på dette?'
Men hvordan kan man ikke høre på det?
Enkelte sanger bare treffer meg sånn enormt. Vet vel egentlig ikke helt hvorfor.

Filmer og sånt

Nå skifter jeg til norsk! Av en eller annen grunn så føles det mye mer riktig.
Jeg elsker engelsk asså, og det er langt fra vanskelig. Men blogging bare egner seg mer til norsk syns jeg.

De siste tre dagene har vært gørrkjedelig. Jeg har ikke tatt initiativ til å gjøre noe som helst. I dag tar jeg mest sannsynlig turen bort til Gullgruven for å si hei til kusine som jeg ikke har sett siden jeg dro til USA.
Og det er lenge det.

Jeg har en stor trang til å gå på kino. Det er masse filmer jeg har super lyst å se men som jeg ikke har fått sett enda. The Dark Knight for eksempel, og Hancock.
Og alle de andre filmene som ikke har komt ut i Norge enda.

Én ting som gjør meg kjempesint er at de mest sannsynligvis ikke kommer til å sende 'Twilight' i Norge. Jeg sjekket kommende filmer på hjemmesiden til Bergen Kino og neida. Denne filmen kommer sikkert til å være drit dårlig, med tanke på at det er en film laget utifra en bok. Filmer fra bøker er alltid mer eller mindre dårlig i forhold til boken. Men likevel så er jeg NØDT å se den.


Nesten like nødt som jeg har får å se den nye Potter filmen, som jeg vet jeg kommer til å bli skuffet over likevel.
og WANTED med Angelina Jolie (vakreste personen på planeten ja) og den norske filmen Den Siste Revejakten..

Crazyness can be triggered by endless of things

I was sitting with my photoshop just doodling. I'm actually not very good at photoshop, and the only thing I keep on doing is retouching. Perfect things and faces.
I'm not good at being creative.. really. and if i try to do somewhat creative things, it's extremely simple and doesn't take up a lot of time, I'm working on it..

This is not the point though.
The point is:

Retouching is so goddamn addictive! When you suddenly know how to make yourself look like a model, thats what you end up doing. I have to admit I've done a lot of photos of myself and that sounds horrible. Even though it's just shallow dream, looking at those fake pictures, makes you feel so much worse about yourself.

I've had pictures I feel like I looked alright, then I opened them in photoshop, fixed them, and afterwards felt like shit for not looking like that in the first place.

If your a person with screws about to twist and fall out in your head, starting to photoshop yourself will definitely push them all out and make you crazy.

This is a quite simple example:


and by the way, i do not retouch ANY pictures I put out. I adjust them and that's it.
The people that put out retouched pictures of themselves is the ones that has already gone crazy.

Vacation failure

Okay, I really don't feel like writing in English anymore.
So I need to know how many English speaking humans that actually read this blog?
Give a shout, and we'll see what I do about it.
If it's just you Chels, I'm sorry, I have to say my Norwegian is more suitable for blogging for me.

Anywho.
This is going to be a long ass blog.

This happened at the airport in Oslo(and me who thought I didn't bruise very easily):


Kos, or Cos, or whatever, went straight to hell. The two first days were pretty fun.
I managed to get drunk two times the first day. I learned fast that was not the smartest thing to do if I wanted to look good later on.
Trying to put on mascara and liquid eyeliner drunk, is not easy.
But yeah, at least we had fun.








Next day I was ready for more fun. But then waking up third day I was in so much pain it couldn't even be described as a hangover.
I thought, of course, that it was hangover and that it would be over that day.
But then the next was just as bad, and the next, and the next.
Doctors and hospital was involved, no body thinking it was other than a stomach flu or just the alcohol doing just a little more damage than usual.
(the story is much more detailed and complicated, but I'm not gonna write more than whats necessary)

On the 7th day, not having been able to have fun and party with people all week, laying on the bed most of the time, either throwing up or surviving pain, my dad thought it would be smart to get me to a better hospital.
So we managed to get me on a plane to Athens.

I need to say, I was so embarrassed. Sitting on the plain to Athens I felt well.
At times I could have moments where I felt pretty alright and I thought maybe THIS time, it's going to be fine.
So when I came I was like, umh. I don't really feel bad right now, it might come back though! ehhe, ehhe.
They found out very quickly that my Appendicitis had burst and I needed surgery right away. They didn't know how long it had been burst for.
Having a burst Appendicitis is life threatening to the max.

Of course I was so scared I started crying. Not because I needed surgery but the fact that I was going to have to get in narcosis, which freaks me out.
Everything that has the effect to make me high, from this day on scares me so much, because earlier in the vaycay the doctor had given me a painkiller that made me over-medicated. It was a horrible experience that I would rather not duplicate.

My mom came down the day after though, and stayed with me for 6 days, until I could go home. Since I had a lack of walking possibilities, the only thing we could do was sit in the hospital room watching TV, read and talk. The days went by kind of slowly.
At least they went and I'm so glad everything is alright.

Me at the Hospital:


okay so my the vacation I had been looking forward to for such a long time got to waste. I'm getting most if not everything back on the insurance, luckily.
That means I don't need to owe my dad as much, and that also means I can start(and it'll be easier) saving for London trip.
I've been wanting to go there for, I don't even know how long, and I might go there two times. One before Christmas and one after. 'Cause it's with different people.

Today I hung out with René. It was nice, we just walked around, got stuff to eat and went and got new gauges for me. Now I'm soo tired, I've barely slept.
I will probably go to bed pretty early.